5. MØTEPLASSER. SAMTALER MED EN SØNN OM GUDS LIV OG MENNESKERS LIV.

Dette er et hefte som Dag Stian, Liv og jeg har samarbeidet om. Vi trykte det i oktober 2017. Det består hovedsakelig av bilder med tekst til.

Liv har tatt bildene. Dag Stian og jeg har skrevet teksten.

Dag Stian åpner samtalen med sine ord i begynnelsen av heftet. Etterhvert utover i heftet blir det tatt med innhold fra mange samtaler som vi to hadde, og i noen av temaene deltar også noen av vennene våre.  Samtalene under er en smakebit fra noen av Dag Stian sine tanker i de første linjene i heftet. Jeg har laget egne linker i menyen til tekster fra flere av temaene som vi var innom:

mennesker og fellesskap,

rus og rusproblemer,

tro og kristendom,

meditasjon og tanker,

fri vilje,

universet,

historie, samfunn og politikk,

og naturen og miljøet.

Det er ikke slik at vi har nok kunnskap til å si at noe av det vi har skrevet er sannheten, eller at vår tolkning av tekster vi har lest er riktig. Det er en usikkerhet, og slik må det være i samtaler mellom en sønn og hans mamma, men dette er temaer som det er helt naturlig at en mamma snakker med sin sønn om. I våre samtaler har vi brukt bokstavtavlen og skrevet ned bokstav for bokstav, ord for ord. Stikkord fra samtaler vi hadde hatt og bøker vi haddde lest lå framfor oss i en haug, da vi begynte å sette dem sammen til et hefte.

Ofte startet samtalene rundt matbordet. Det kunne være en helt enkel middag sammen med venner, men måltidene kunne vare i flere timer. Vi lo sammen. Vi snakket om hvordan vi hadde det, vi ba for hverandre. Vi sang eller hørte musikk. Vi løste verdensproblemene, og det hendte at vi brukte tiden til å gråte. Den eneste regelen som fantes i vårt fellesskap var at alle hadde sin tur til å si noe.

Noen ganger ble det til glede, og noen ganger til alvor. Vi tenkte at kanskje også noen andre kunne oppleve gleden og alvoret i disse tankene. Vårt ønske med å trykke dette, var at dette gir muligheter til å møtes, fra hjerte til hjerte. 

 Se meg sånn som jeg er

"Se meg sånn som jeg er", sa du.

"Jeg blir sint fordi de ikke ser meg sånn som jeg er,

at de ikke bryr seg om hvem jeg er.

Jeg trenger tid, et åpent hjerte, og jeg trenger hjelp.

Jeg er skadet. Med litt anstendighet så kan jeg slippe ut av knipetanga for en stund.

Hvis du kan se meg sånn som jeg er, så tør jeg vise deg hva jeg føler.

Jeg er alene. De bryr seg ikke om hvem jeg er, jeg vil vekk.

Kan du bli med meg?"

Hvor mye veier en tanke?

Hvis vi for eksempel lander i elva Amasonas i Brasil, vil da triste og forvirrede tanker forsvinne i dypet som stener, den ene tyngre enn den andre? Vil de flyte stille avgårde på vannets overflate? Sitter tankene limt fast på oss slik som merkelappene på kofferten? Det er mange spørsmål. 

Tanker kan være som sopp. Når du plutselig får øye på en, så dukker de opp overalt. Når du har trampet på den ene, dukker det alltid opp en ny. Det er ingen mening i å drive med slikt, det er bedre å bli i vannet og fortsette å bade.

 Havdyp roper til havdyp 

Det er David som sier det, han med alle salmene i Bibelen: (Salme 42:8)

"Havdyp roper til havdyp, og dine fosser durer. Alle dine brenninger og bølger skyller over meg," sier han til Gud. Ja kanskje det er sånn, at havdyp roper til havdyp, at du som har sittet med dine hvorfor-spørsmål, og som har vært langt nede i dypet, bedre kan forstå en annen som sliter.

Byggematerialer

Hjemme igjen vet vi at tanker er tunge som mursten, og at vi alltid har vært to murere. Vi bygger, mens solen klorer huden. I dag hører du på Jeff Beck og jeg skriver et dikt. Livet er ikke bare musikk og poesi, men nesten bare det.

Møteplasser

Det er noe gåtefullt, selv i de mest kjente ting, på møteplassene som kalles både hjem og mysterium...Der skyer møter trær og mennesker møter mennesker. Der blikk er en bevegelig sol og vi lever i en ordløs forstand.

Der er det en klang,

Vennskap

"Vennskap, Gud minner meg om vennskap", sa du, og fortsatte: "ikke bare ett vennskap, men flere vennskap, og jeg takker Gud for vennskap. Jeg føler meg varm som en glo når jeg tenker på vennene, og da vi er sammen så ligger glørne tett inntil hverandre og blir til en flamme.

I år, litt før jul, så fant jeg en snømann i julepynten. Den er en gave fra en venn, og jeg kjente at jeg fikk et stort savn etter det gode som jeg har opplevd sammen med vennen min. Jeg fikk veldig lyst til å møte han igjen. Jeg ba til Gud om det mange ganger, og jeg hadde et håp om å treffe han, men jeg visste ikke hvilket nummer jeg kunne ringe. Jeg fant ingen adresse og jeg fant ikke telefon-nummer, men på julaften, da ringte han. Da fikk jeg snakke med han, og han kommer på besøk i januar. Det er en julegave og en stor glede som jeg gjerne vil dele med andre."

Kommunikasjon

Det er så mange måter å kommunisere på. Vi kan kommunisere med ord, men vi kan også kommunisere med ansikt, øyne, hånd og hjerte. Det finnes så mange måter å fortelle at vi bryr oss om hverandre, om det er nødvendig kan vi også bruke ord.

Hva er det djevelske? Finnes det et djevelsk postvesen?

"Det djevelske, er tanker jeg selv ikke klarer å kontrollere," sa du. "Et postvesen som sender tanker til meg som jeg ikke vil ha. Gammel bagasje full av skyldfølelse, skam, ulykker og svik kommer som flashbacks i stadig nye brev, mens jeg forsøker å fylle hodet med fred, og leter etter gode øyeblikk

(Ref. 3)

Nr. 3: Hva er det djevelske? Finnes det et djevelsk postvesen?: Posttraumatisk stresslidelse omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt.