Naturvern

 

 

 

     Alt i naturen har sitt særpreg. En agurk inneholder 86% vann, alikevel er det stor forskjell på en agurk og en bekk. Hva er så særpreget ved mennesket? Vi er små under stjernene, nesten som et støv-korn, men er vi noe mer enn støv?

     Noen sier at mennesket i Edens hage fikk som oppgave å forvalte verden. Hvis det var slik ment, at mennesket skulle forvalte verden, hvorfor verner vi ikke utsatte dyrearter, og hvorfor glemmer vi fattige mennesker? Kan vi stilles til ansvar for våre handlinger? Har vi noe ansvar for himmelen og jorden? Kan vi gjøre som vi vil, eller skal vi passe på omgivelsene våre?

     Noen mennesker møter altfor mange torner og tistler på sin vandring. Naturen er ikke bare snill. Naturkatastrofer og destruktive krefter setter liv i fare. Disharmonien har kanskje alltid vært der, men den blir enda verre nå da menneskene driver rovdrift på naturen, og naturen slår tilbake. Menneskene har blitt et problem, fordi menneskene har øvet vold mot naturen.

     Landet sørger når urett brer seg, dyr utryddes, fugler utryddes, selv fiskene i havet er truet. Det er menneskene som skaper problemene. Makrellen kommer fortsatt når den skal, og trekkfuglene kommer i rett tid. Det er menneskene i sin selvopptatthet og grådighet som gjør skade på skaperverket. Kan mer fokus på alminnelig godhet og omsorgsevne gjøre at vi blir bedre i stand til å ta vare på skaperverket?

     Vi trodde at vår kunnskap og våre store framskritt innenfor vitenskapen skulle gjøre oss i stand til å ta vare på naturen. Hvilket overmot! Nå klarer vi ikke en gang å ta vare på oss selv. Hvis vi kunne være fornøyd med at vi bare er en av alle skapningene, innse at vi aldri har greid å skape et blad på en løvetann, men at vi kanskje kan klare å ta vare på det som andre har skapt, så ville det føre til en posistiv forandring.

     Er det livet i byene som narrer oss til å tro at naturen er til for vår skyld? Hvilken innsikt har vi egnetlig? Er vi i stand til å innse hvor lite vi forstår? Verden går sin gang uten at vi har den minste mulighet til å styre den. Vår nye kunnskap og nye oppdagelser fører til nye spørsmål som er så store at vi ikke kan besvare dem bare med kunnskap.