Hobby

Strikking

Søstra mi strikker. Jeg strikker. Søstra mi strikker luer, jakker og sokker. Jeg strikker mest for å strikke, ikke for at det skal bli noe. Det sies at strikking holder stresset og pulsen nede. Det blir lapp på lapp, lappe-teppe på lappe-teppe. Noen ganger er jeg så redd for at maskene skal bli for løse, eller at livet mitt skal rakne helt. Mor mi strikka hun også. I ei lang rekke bakover har alle kjerringene strikka, både gamle-tanter og oldemor, og lengre bakover. Mor strikka både for at hun skulle få livet sitt til å henge sammen, og for at vi unga skulle ha varme sokker, ullbukser og gensere på kroppen. Mine lapper blir ofte bare vas, og nå er tråden så knudrete og slitt, at den kommer ikke til å holde sammen førstkommende uke en gang. For lenge siden strikket jeg et skjerf. Jeg strikket og strikket, det ble lengere og lengere, til slutt rakk det helt opp til himmelen. Det hadde blitt til en himmelstige. Det var helt umulig å fatte.