12.09.2021
I dag er det ett og et halvt år siden Norge første gang ble nedstengt på grunn av Corona.
Etter 12. mars 2020 har vi hørt om sykehus som ikke maktet presset, om folketomme gater i byene. I lange perioder har vi sett daglige pressekonferanser på tv, og hørt konspirasjonsteorier og dommegags-profetier. Vi har også hørt om effektive medisinske forskere, og har fått vaksiner.
Vi snakker som om en slik alvorlig sykdom er noe helt nytt på våre kanter. Dette er noe vi nordmenn aldri har opplevd før, derfor var ikke Norge forberedt. Vi manglet alt fra munnbind og desinfeksjonssprit, til medisiner og respiratorer.
Far ble født under spanskesyken, som gikk over hele verden i 1918 og 1919. Ute på bygda den gangen fantes verken mobil-telefon eller tv. Det var ingen daglige pressekonferanser. Folk hørte bare rykter. Det gikk rykter om hvordan det sto til i Kristiania. Der hadde visst hele befolkningen gått til sengs. Trikken sto, mange butikker var stengt og posten kom ikke fram. Mange bygdefolk flirte av dette by-jåleriet og mente at disse by-folka ville vel komme seg ut av senga etter noen dager, slik som andre sjuke folk gjorde.
Men utpå høsten hadde spanskesjukens nifseste ansikt blitt synlig over hele landet. Jeg hørte historia om flere sterke karer som døde etter tre dagers sykdom. Ei ung jente fulgte etter. Ingen kunne føle seg trygge. Dommedagsprofetiene kom nær. Etter hvert ebbet sykdommen ut i bygda.
Senere kom tuberkulosen inn i livet til Far, eller "tæringen" som han kalte den. Den førte han til sengs i elleve måneder i Sverige under krigen. Det var sykdommen med stor S.
Smitten førte barn, unge og voksne til sanatorium, - et ord som fikk folk til å tenke på død. Mange pasienter visnet og døde, men ved et under kom Far tilbake til livet og etter hvert kunne han ta fatt på landeveien tilbake til Norge.
Jeg tror at Fars møte med sykdom tidlig i livet, hadde innvirkning på hans innstilling til livet. Han levde i nuet mer enn mange andre jeg kjenner.
Jeg tenker, hva vil våre erfaringer med Corona gjøre med oss, når sykdommen ebber ut?