Dikt av Lilly Marita Christiansen.

 

 

I min favn ligger et barn

et sårbart lite barn

som jeg skal forme

med min endeløse kjærlighet

og trygghet

til engang å bli et barn

i en voksen kropp

med en sjel som en rose

og en kropp med rustning

for verdens galskap

kanskje må du kjempe

klore deg fast til livet

med nebb og klør

men inntil da

vil jeg være hos deg

som en mor

bærer sitt barn gjennom ild

for at du engang vil gjøre

det samme

med ditt barn

din mor

 

LillyMCh 270901

 

 

Danser ute i regnet

med hele kroppen som musikk

en befriende musikk

som blir fri og kjølig der ute

 

rytmen plasker i vanndammen

vinden synger

en vakker melodi

 

Jeg flyr ut av kroppen min

jeg er fri

fri som fuglen

 

For jeg er min egen gud

i min egen verden

 

LillyMCh

 

 

Jeg savner deg ofte

men jeg vet ikke hvem du er

jeg trenger deg

så du kan holde meg varm

og gi meg trygghet

 

men du finnes ikke

ikke i min verden

 

jeg elsker deg

men jeg har ingen å elske

 

jeg er ikke alene

men jeg er så ensom

jeg trenger å prate med deg

men du kan ikke snakke

 

jeg trenger deg

jeg elsker deg

men det fins ingen å elske

 

LillyMCh 180997

 

 

En kvinne

den kvinnen er meg

og dette er min historie

kvinnen som alle kjenner

men som ingen kan bli klok på

for ingen kjenner hennes metoder

for å overleve

alle leser henne som en åpen bok

men en bok må alltid ha en forfatter

og ingen kan lese mellom linjene

ikke engang du

 

LillyMCh 270700

 

 

Når jeg er ensom

tenker jeg på tekopper

blå tekopper

som man holder i begge hender

varmen sprer seg ut

i fingertuppene

fingertuppene berører hverandre

de holder rundt koppen

nærhet

som når to mennesker berører

hverandre

derfor tenker jeg

store

blå

tekopper

 

LillyMCh 160102

 

 

Ansiktene

som jeg aldri greier identifisere

skremmende

avhenger av tiden som speiler seg

i sjelens øyne

mørke avtrykk i sjelen

som forverrer og fortrenger

kald vind

som blåser vekk de siste hjerneceller

som blir til ren snø

som smelter

og blir lagt på is

før de igjen tiner

og blir til transer

 

LillyMCh 020398

 

 

jeg vet ikke lenger hvem du er

har jeg noengang kjent deg

eller har alt bare vært en illusjon

 

Det var i kveld jeg skjønte det

i kveld da du ikke lenger var

mottakelig for meg

du satt som en statue

med et ansikt av stein

og hele ditt vesen var visnet

og dødt

 

Det var da jeg spurte deg stille

men bare vinden ga svar

din munn hadde frosset til is

og ismennene kom

i hvite sterile frakker

og hentet deg

 

Og det var det siste jeg så av deg

før de kjørte deg vekk

til det sted

der bare isbitene danser

 

LillyMCh 1997

 

 

jeg ser

men ingen ser noe

alt

men dere ingenting

hører

stemmer

men ingen der

lyder

alt

ingenting

bilder

fins ikke

snakker

hvor fra

 

LillyMCh 040697

 

 

Søkende

etter noe ukjent

føler meg ikke moden

for å oppleve kjærlighet

selv om jeg lengter

hvert sekund

etter å møte deg

vet jeg aldri

om våre veier møtes

Kan ikke se deg for meg

framtiden er så uklar

men likevel

prøver å elske meg selv

en vanvittig tanke

men må det

hvis du noengang skal klare

å elske meg

men hvis tid og all energi er bortkastet

og jeg aldri ser deg

er jeg takknemlig

at jeg hadde gleden

den varme tanken

om en gang å møte deg

 

LillyMCh 270801