Å være sårbar på fest-dagen, og sterk i hverdagen.
Du har låst rommet rundt deg på denne fest-dagen, satt opp en usynlig vegg. Lyset har sloknet i ansiktet ditt, du har hengt opp et tau som forteller om utilnærmelighet, du vil ikke være til stede. Du vil ikke bli preget av tankene og stemningene i rommet. Festdager er ikke for deg.
Det finnes ensomheter, som ikke ønsker å fylle seg med borgerlighetens velkjente fraser, også kalt livets store øyeblikk. De deltar bare i de små øyeblikk, der latter og lykke flyter som fredelige elver, der slitne tanker kan hvile i en god spøk. Lengst inne, der sårbarheten føder styrke, er vi alltid sammen, uten krav, uten vederlag, tryggere enn alt, men det fungerer best å være sårbar på livets hverdager. Der er vi likegyldige med de lange og flotte resonementer. Det er på slike hverdager vi kan kjenne det vidunderlige i tankens opphør, da vi bare lytter til musikken og vi merker at musikkens rytme ikke blir avbrudt. Dager da vi sammen opplever takten i musikken som følger vår egen puls, og vi ikke forholder oss til store ord, og halvhjertede hilse-sermonier, det er da det er enkelt å leve, og om vi leter på slike dager så siver lyset inn. Det kan være et under som viser seg fra vinduet: en blomst, et tre, ei elv, et fjell, et bilde du kan føre inn i protokollen, og plutselig forstå mye.
Det er da du lar deg bli ledet ut av det trange rommet, til en åpen mark der ingenting tynger. Du ser vanndråpene som damper, for å falle som regn. Du ser hendene dine i lys, og du ser det menneskene har bygd, og forstår uten å tenke det, at menneskenes arbeid aldri har kalt morgenlyset fram.
Det er da du spør vennene dine om de har sett utover viddene? De viddene som er er hellige og ubeskrivlige. Om de har sett alt dette som er vår livsverden. De små gyldne øyeblikk, de lyser i de mørke nettene som stjerner. Kanskje det var stillheten i ei sommernatt? Kanskje det var noe godt på bordet, som ble lykke i en hverdag?
Nå er det kveld. I morgen opplever vi en ny soloppgang, om vi lever. Vi vil fortsette å gå i super-markedene og se jetfly-stripene på himmelen. Vi vil fortsette å høre Tv-debattene og lese statistikkene, - men, det store underet, det er selve livet, og månen som skinner i rett tid.