Vår livsverden
Du har låst rommet rundt deg, satt opp en usynlig vegg, lyset har sloknet i ansiktet ditt, du har hengt opp et tau av utilnærmelighet, du er ikke til stede.
Du vil ikke bli preget av tankene og stemningene i rommet.
Det finnes ensomheter, som ikke ønsker å fylle seg med borgerlighetens velkjente fraser, også kalt livets store øyeblikk.
De deltar bare i de små øyeblikk, der latter og lykke flyter som fredelige elver, der slitne tanker kan hvile i en god spøk.
Lengst inne, der sårbarheten føder styrke, er vi alltid sammen, uten krav, uten vederlag, tryggere enn alt. Der er vi likegyldige med de lange og flotte resonementer.
Vidunderlig er tankens opphør, slik at musikkens rytme ikke blir avbrudt. Vi vil heller at takten i musikken følger vår egen puls.
Let, så siver lyset inn. Det kan være et under som viser seg fra vinduet: en blomst, et tre, ei elv, et fjell, noe du kan føre inn i protokollen, og plutselig forstå mye.
La deg bli ledet ut av det trange rommet, til en åpen mark der ingenting tynger.
Se vanndråpene som damper, for å falle som regn.
Se hendene dine i lys, og det menneskene har bygd, og forstå at menneskenes arbeid aldri har kalt morgenlyset fram.
Har du sett utover viddene? De er hellige og ubeskrivlige. Det er vår livsverden.
Har du hatt dine små gyldne øyeblikk? De lyser i de mørke nettene som stjerner.
Kanskje det var stillheten i ei sommernatt? Kanskje det var noe godt på bordet, lykke i en hverdag?
Nå er det kveld. I morgen opplever vi en ny soloppgang, om vi lever.
Vi vil fortsette å gå i super-markedene og se jetfly-stripene på himmelen. Vi vil fortsette å høre Tv-debattene og lese statistikkene,
- men, det store underet, det er selve livet, og månen som skinner i rett tid.