Fra Unni's barndoms verden

 

 

Mor

 

Da Mor snakket om myrulla var hun blid og glad. Senere oppdaget jeg at dikteren Børli skrev mye om myrulla, - 

hvitere enn vingene på en engel. 

Det var noe med dem, disse menneskene som helst skulle høre suset fra en granskog, for å føle seg hjemme.

Det er myrulla og kingelvevet.

Det er tåka om morgenen.

Det er blåtoner i stilla.

Slik var deres kirke. Annen kirke hadde de ikke, og aldri hørte jeg Mor spørre:

- "Gud, hvorfor skal jeg gå igjennom dette?"

- "Gud, hvorfor har jeg det så vondt?"

Nei, det var oftest en fuglelyd hun hørte på i sine ledige stunder,

og noen ganger et håp om å finne noen multer til i mellom myrulla.

 

 

-------------------------------------------------- 

 

 Skrive bilnummer

 

Ett av minnene fra en tidlig barndom finnes i markblomstene, bilene og bilnummerene, som vi skrev opp i små notisbøker.

Jeg lå i veigrøfta og ventet på neste bil. En gang kom det en åpen bil med utenlandske skilter. Den var rød.  

Jeg hadde lært meg å skrive både tall og bokstaver. Jeg rakk å skrive opp alle tallene før bilen hadde passert. Den prestasjonen ga meg et lass med gode følelser.

En grønn bil kom etter den røde bilen. Sjåføren vinket. Jeg vinket tilbake.

 

 

 

--------------------------------------------------

 

Far

 

På multeturen vår, du var konge på en stubbe.

Du sa at du var gammal, men jeg så ikke deg som noen gubbe.

Med rallarhatt som krone, og noe skog og kratt som trone,

latterøyne, skjemt og smil, jeg fulgte deg ei mil, mens jeg hørte på deg brumme:

"vi hadde gått feil, hvordan kunne vi være så dumme".

 

Du rakte ut dine veiviserarmer og never skapt til arbeidstak,

og ben som tynne stilker, du var modig som fortsatt gikk på dem,

sa jeg som stilte bak. Og om ryggen din mer og mer kjentes,

som en gammal nedfalls skigard, så hva gjode vel det for deg,

"det er mere bær å finne", sa du Far.

 

Og da du fortalte historier til kaffen under en måne,

så skjønte fortsatt ikke jeg at håret ditt begynte å gråne.

Du stod der stilt og ventet på meg, da børa mi ble for tung,

nå er det jeg som drømmer om deg, du er slik enda du Far,

du er ung.

 

 

 

--------------------------------------------------- 

 

Mor

  

Vi satt der sammen ved vinduskarmen,

det knitret i ovnen, jeg kjente varmen,

du hadde vært ute og hentet ved,

til å fyre med.

 

Vi satt så spente, vi måtte vente,

Vi måtte være der, når det hendte,

det var noe spennende som skulle skje,

og vi ville se.

 

Det var to ekorn på fuglebrettet,

de skulle også få være mette,

det var en dompap i et julenek,

det var en lek,

men det var også alvor,

når du fortalte om dette livet,

og naturens virkelighet.

 

Der ute på brettet satt en liten fugl,

og i dens øyner,

og i dens hjerte,

der kunne den kjenne den samme smerte,

og den samme sulten,

som deg og meg.

Også det lærte jeg av deg.

 

Jeg lærte om trofasthet mot de som er små,

om å være nøye, og å huske på,

at vi skal dele det vi har av det gode,

slik at vi alle kan få det bedre,

her på vår klode.

 

 

 

--------------------------------------------------

 

Mor og Far

 

De trasket avgårde med sekk og spann,

i skogen langs stier og elver.

Hun lyttet mest på fuglesang,

han så etter storfugl, rådyr og elger.

 

De satte seg ned på et kjent og kjært sted,

følte uro og nag bli borte.

De mintes netter  ved sjøer og vann,

mens primusen surra og kaffen kokte.

 

Langs bekker, kulper og kjenn har de gått,

både dager og netter. De fisket,

både på Stilla og ved Foss,

der stod de sammen og hvisket.

 

Det nappet en ørret, han slengte den opp,

så seg tilbake, hun hadde gått.

Hun blukket litt bær, hentet litt bar,

de var vel kan hende skogens barn,

for meg var de Mor og Far.

 


 

 

 

Ungdomskolen

 

Klasserommet

Kateteret

Tavlen og handa insmurt med kritt.

Jeg hadde fått en oppgave jeg ikke kunne løse. Min intelligens ble målt mens de runde lyskuplene hang over hodet mitt, som lysende måner. Noen av elevene så på meg og fniste, andre var bare lettet over at de denne gangen hadde sluppet unna lærerens urealistiske forhåpninger. Bakerst i rommet fantes en slagmark for oppgitte elever som kunne finne på hva som helst i slike situasjoner. De satt heldigvis passive og glante ut av vinduet. Skoleklokka ringte som en nådens basun, og jeg slapp unna.

Ute møtte jeg noen blikk. De var ganske forståelsesfulle.

 


 

 

 

En gang var jeg på biltur med Johnny og Ronny og kofferten med alle klistremerkene på.

Kjørte amerikansk bil i neon-natta. Så på gutta med cowboy-hatter,  - så på gutta som drømte om trofe-damer og pokergevinster som kunne dekke alle de ubetalte regningene.

Jeg ble med på turen i tida mellom Elvis Presley og Jimmi Henrix, hørte Howlin' Wolf synge "Back door man",

skjønte at blues var en følelse og at alt kunne snakkes om.

I baksetet lå en smuglest Bibel, en sliten gitar og ei tom pakke Petterøe nummer 3.

Er dette noe jeg burde ta vare på?

 


 

 

60-tallets Husmor-Norge

 

En leilighet hvor alt var vasket, gjorde aldri meg trygg. Hvis jeg visste at arbeidet var gjort ekstra grundig for noen ekstra mynter til nye nylonstrømper, ble det enda verre.

 


 

 

Jeg kunne sovne av musikk, spesielt trøttende var folkemusikken med sine gjentagende felelyder og trekkspill-komp. Det minte meg om spilledåsers evigvarende snurr, når du har møtt en som nekter å slutte med å trekke dem opp. Jeg kunne sovne av fuglesangen også, når jeg lå på et teppe på plenen og prøvde å lese. Jeg ba dem om å slutte, men de brydde seg ikke.

 


 

 

Statuer

En rik mann i Elverum kjøpte statuer og ga til kommunen. Det er mange statuer i parkene og på torvet, flere av dem til minne om ett eller annet. De var en slags påminnelse om noe fra en fjern tid, som jeg har glemt.

 


 

 

Ungdomsforelskelse

 

Ved siden av meg satt en ung mann tilbakelent med hendene mykt foldet. Det lyse lange håret foldet seg ut som på en engel. Han la fra seg gitaren, delte tankene sine med meg. Viste en iver etter å forstå, - alltid spørsmål, alltid nye ting å snakke om. På bordet stod det et glass, han luktet sigar. Jeg kunne nyte opplevelsen. Jeg måtte innrømme for meg selv at dette var noe. 

 


 

 

Svae's danseskole

 

Svae's danseskole dukket opp i Elverum. Du kan finne bilder av danseskolen i Oslo Digitale museum. Det sier noe om hvor gammel jeg er. Vi gikk i 2.etg. på Gråberg. På et gammelt piano ble det spilt vals, cha-cha-cha og annen dansemusikk. 

I tillegg til dansen skulle vi lære borgerskapets vaner. Jeg skulle neie. Gutta skulle bukke. Jeg skulle lære å bli ledsaget av en kavaler. Vi gikk polonese, en mellomting mellom å danse og marsjere. 

Det var flere jenter enn gutter, og det var gutta som engasjerte. Vi jentene skulle sitte pent og vente på tur, eller at det kanskje ikke ble vår tur. I dansen skulle vi ha pene manerer og høflighet. Å snakke med sin dansepartner var ikke greit. Å  si noe om at det var varmt eller trangt mellom parene var uhøflig. 

Jeg skulle telle 1-2-3, 1-2-3. Noe lærte jeg på disse kveldene, men jeg har aldri lært å danse pardans.

 


 

 

Den første platespilleren 

En dag i mart'n gikk Far inn i musikkbutikken Brødrene Stensbye og kjøpte en reise-radio med platespiller og noen singelplater av en kunde. Han ga 50 kroner. Han kjøpte blant annet "Ramona" av Jim Reeves, og denne kjærlighetssangen kunne høres i stua sent og tidlig. Senere ble det kjøpt "I love you because" med samme artist. Mor kunne ikke engelsk, men det gjorde ingenting. Alle skjønte jo at dette handlet om kjærligheten med stor K. LOVE, rett og slett. Så kom Elvis med "kiss me quick" og "Lucky Lips" med Cliff Richard og The Shadows. The Beatles kom med "she loves you, yeah, yeah yeah".

Men det varte ikke lenge før Bob Dylan kom, og da fikk tekstene et annet innhold. His Royal Bobness leverte "blowing in the wind". Han gjorde noe helt nytt. Min nye lidenskap ble å lese tekstene som lå i hefter inne i platenes cover. Det kom samtidig med at jeg begynnte å lese dikt.  Jeg lærte meg tre grep på gitar, begynte å synge tekstene, og bror min sparte til stereoannlegg. Det førte til helt nye og annerledes musikkopplevelser utover i ungdomstida.

 


 

 

AKP-ml,

en politisk bevegelse i min ungdomstid.

 

I min ungdomstid på 70-tallet fikk forholdsvis mange jevnaldrene noen snurrige ideer. De ble medlemmer av AKP-ml. Jeg lurte på hva det var som gjorde at disse ungdommene tok slike valg. 

De kunne gjøre halsbrekkende svingninger mellom forskjellige standpunkter, og de nye standpunktene var ofte kompromissløse, og menneskerettigheter var det ikke alltid like nøye med.

Et viktig mål for dem var å vinne tillit i arbeiderklassen. De ønsket å være tillitsvalgte i Fagbevegelsen. Dette var nødvendig for å sikre at de selv skulle fungere som en fortropp for å gjennomføre en væpnet revolusjon. 

Jeg fikk en forståelse av at de mente å frelse verden med vold, og på meg virket dette som et religiøst substitutt.

En av måtene de brukte for å vinne tillit i arbeiderklassen var at guttene klipte av seg det lange håret og at de snakket mye om tradisjonelle familie-verdier.

Det var ikke alltid de samme guttene tok konsekvensene av sine standpunkter, derfor begrepet salong-kommunist. De satt ofte på pub om kvelden med et glass, og la ut om hvordan de tjente partiet og arbeiderklassen i stedet for å være hjemme og ta seg av familien sin.

De skulle drive med "sjølproletarisering", d.v.s. slutte å studere, eller være skoleelever og begynne som industriarbeidere.

AKP-ml stod forholdsvis sterkere i Norge, enn tilsvarende bevegelser i andre land. Jeg har aldri skjønt det, syntes faktisk at det var litt skremmende. I min tenåringstid var jeg valgt inn i styret i AUF i Elverum. Det var kanskje en slags reaksjon på det som skjedde rundt meg. Det er viktig å ta vare på verdier, ikke bare rive de ned.

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.