VÅR TID
I vår tid og i vårt samfunn er ikke alt bare greit.
I min ungdomstid var det taterne som ble diskriminert, eller romani som de kalte seg, nå hører vi om romfolk.
Slipper vi unna med det? Om romfolk. (Fra heftet "Møteplasser, samtaler med en sønn")
Kroner i pappkrus, slitne trekkspill, tomflasker, pappkartonger, madrasser og tepper under ei bru. Kjeder av mennesker sover tett inntil hverandre, før lyden av ei ny hard vannstråle treffer dem, "kom deg opp!" Betong som spyles, sovesteder som brennes, politi som jager trøtte folk videre, ut på gatene. En politiradio spraker, var det en brann? Var det et bål? Var det en engangsgrill som ble meldt til politiet denne gangen?
De går slitne videre, leter i flere søppelkasser, finne nye plasser å tigge. De maser ikke om rettigheter, de registrerer seg ikke på nav. De kunne gjort det. Rom folk er en nasjonal minoritet, og de er eu-borgere. Norsk statsborgerskap er ikke avgjørende for å være regnet som å tilhøre en nasjonal minoritet i Norge. Politikerne skal sikre ekstra vern til dette folket, men de gjør det ikke. Slipper vi unna med det?
Menneskenes historieskapte spøkelser (Fra heftet "Møteplasser, samtaler med en sønn")
Tvang, trusler, krig og flukt, nede på stranda ser du vannet og et elsket sandkorn, en hel slekt av sandkorn og en båt. Intuisjonens vakttårn holder nervesystemet sammen. Jordlinja under bena og himmellinja over hodet er styrt av en ren vilje. En båt flyter på vannet uten et ja og uten et nei, bare vinden og strømmen. Inne i båten sitter menneskene, med solen som dagens øye, og stjernene som nattens himmelske lamper. Hvorfor fortsetter ferden? Hvilken dag har det gått langt nok, for menneskenes historieskapte spøkelser?
(Ref. nr. 8 )
Nr. 8: Menneskenes historieskapte spøkelser: En samtale om borgerkrigen, og alle de russiske og amerikanske bombene som mennesker har opplevd, og hva de kanskje føler da de setter seg i en liten båt for å prøve å komme seg over havet til Europa, og kanskje til et annet og bedre liv.
Bønn for Syria.
Nå forlater sakte framtidens drømmer fortidens skygger og blir til nåtidens mareritt i Syria.
Kjære Hellige Far, Abrahams Gud, la Abrahams barn holde fred med hverandre.
La barnas forventning om å få se det skjønne oppfylles, også i Syria.
La oss dele to fisker og fem brød, og elske våre fiender.
La de fredløse komme ut av røverhulene sine, og lese den Hellige skrift.