KORTE DIKT OG HAIKU
De stumme bønnene på vått papir
hentet ut av bønnekrukka av trøster
som selv har grått.
Under isen
så mange lag, sten slam
og gamle minner
Natten har tanker
som stenblokker på stille fjell
med fare for ras.
De røde vottene
midt i veien overkjørt
av piggdekk
Den bleke ungen.
De lange tynne bena,
og en solstråle.
Velsignet sol,
og plutselig ser du det,
lyset og liljene.
Mannen jeg kysset
og bekken under isen
snart kommer våren
Sola jager over himmelen
en sanseopplevelse som i en drøm
farger nesten som blod
som bestemors syltetøy