Notodden
Blues
En musikk-form som går i 4/4 takt, og har litt triste tekster?
Jeg er ikke helt enig. Blues er en følelse som løser opp indre spenninger. Tekstene tar seg av alle sidene ved livet. BB King synger "Let the good times roll". Blues brukes som ventil til å lette på trykket etter tøffe tak, etter tøffe arbeidsuker. Musikken er dansevennlig, folk kommer som de er, for å danse eller bare la seg underholde.
Slik brukte afro-amerikanske slaver bluesmusikken, - som en slags renselse.
Hadde vi ikke hatt blues, så hadde vi heller ikke hatt rock and roll, soul, gospel, jazz.
Bluesfestivalen på Notodden var vår ferie på fire dager i over 20 år. Vi parkerte på den samme gressplenen. Gressplenen fikk etterhvert et navn: "Graceland". Altså det samme navnet som Elvis ga sitt palass. Grøfta vår skulle ha klasse. Den ligger på baksiden av Mega. Der møttes de samme gamle veteraner år etter år. Vi snakket aldri om dagliglivet. Det var alltid prat om hvilke konserter vi skulle på, hvilke vi hadde vært på. Vi hadde bare disse felles musikk-opplevelsene på Notodden blues, og de ble mange.
Etterhvert opplevde vi at festivalen mistet noe av sin sjel. De første årene kunne vi kjøpe litt mere mat. De siste årene var nesten alle plener på Notodden gjerdet inn, og de fikk disker med tappekran for øl og salg av stort sett bare peanøtter. Hele torvet ble gjerdet inn for å bli en kjempescene. Dette ble slitsomt for dem jeg var sammen med, blant annet en tørrlagt alkoholiker som gjerne gikk på tre konserter hver dag. Avbrekket de siste årene var et menighetslokale ved siden av kirken. Der serverte de god hjemmelaget fiskesuppe. Inntekten gikk til menigheten. Denne "kafeen" ble ett av høydepunktene de siste årene vi var der.
Listen over favorittøyeblikk på Notodden blues:
BB King, John Mayall, Buddy Guy, Warren Haynes, Johnny Winter, Beth Hart, The Fabulous Thunderbirds, Jeff Healey, Shemekia Copeland, Sista Monica, Kid Andersen, Knut Reiersrud, Vidar Busk, Kristin Berglund, Margit Bakken, Rita Engedalen, JT Lauritsen, Reidar Larsen og Notodden Bluesband.
På bildene:
Robert "Wolfman" Belfour, LC Ulmer og James "T-Model" Ford var alle mellom 70 og 80 år, da vi hørte dem. De ga oss en opplevelse av bluesen fra Mississippi.
Jan Erik Vold og Kåre Virud mimret over den 30 år gamle plata si: "Virud, synger, Vold skriver Dylan".
Warren Haynes. Sørstatsrocken hørte jeg mye på allerede i tenåra. Warren Haynes har spilt i Allman Brothers Band. Jeg blir aldri lei av de evig-varende gitarsoloene. En stor opplevelse å se han på Notodden.
Et bilde av grøfta: "Graceland".